Noen høydepunkter fra Kjemikerens utvikling

Akkurat nå tenker jeg mye på hvordan jeg skal legge opp undervisningen neste skoleår. Har nå vært lærer i litt over ett år, og har i stort sett jobbet på en veldig tradisjonell måte: Timene består av teori og eksempler på tavlen, fulgt av egen jobbing, lekse er alltid å bli ferdig med oppgavene på arbeidsplanen. Kapittelprøver på ett eller to kapittel i gangen gjennom hele året, og disse prøvene, sammen med tentamen, bestemmer karakteren til eleven.

Men: Jeg er ikke særlig fornøyd med denne måten å jobbe på, av mange forskjellige grunner. Svake elever kan falle fra uten at jeg merker det før det er for sent. Sterke elever får ikke nok utfordring og blir ikke motiverte. Altfor mange gjør ikke lekser. Vurderingen blir nesten utelukkende summativ, og måler i stort sett elevens evne til å huske og reprodusere oppskrifter. Vi får sjelden til det som Dan Meyer snakker om i sitt TED-foredrag: trening i “patient problemsolving” og matematiske diskusjoner i klasserommet. I 1T har vi også (som alle andre) veldig dårlig tid – kan dette bli litt bedre hvis vi fokuserer på kompetansemål isteden for å blint følge læreboken?

Derfor vil jeg neste år eksperimentere med å gjøre ting på en helt annen måte. Men hvordan? Her har jeg mange tanker og ideer, og har blant annet hentet mye inspirasjon fra Kjemikeren. Samler her, mest for min egen del, linker til en del bloggposter jeg vil gå tilbake til i forbindelse med planlegging innfor neste skoleår.

Leave a comment