Category Archives: Inspirasjon

Noen høydepunkter fra Lektor Lund

Her er noen “highlights” fra bloggen til Lektor Lund, mest for at jeg selv skal finne tilbake til dem 🙂 Her har jeg fått mye inspirasjon, og skal selv prøve ut vurdering ved hjelp av wiki i Matematikk R1 neste år.

Advertisements

Idéer om matematikk- og realfagsundervisning i 2030?

The Royal Society (Storbritannia) har startet et prosjekt med målet å utarbeide en visjon for hvordan matematikk- og realfagsundervisning kan se ut i år 2030. De har blant annet et åpent diskusjonsforum der hvem som helst kan bidra med små eller store idéer og tanker. Fokus her er jo på Storbritannia, men resultater fra dette prosjektet kan sikkert være spennende lesestoff uansett!

Siterer fra denne siden:

The Royal Society has launched an ambitious project to set out a vision for how the UK can develop an inspiring and high performing science and mathematics education system over the next 15—20 years.

The work is led by the Vision Committee which includes scientists, education experts, teachers and former politicians.  They have developed their ideas and are now consulting widely on what others – experts and non-experts alike – think of their vision and how it can be developed.

“We want an inspirational education system that will deliver both scientifically and technologically informed, engaged citizens and appropriate numbers of qualified people who wish to take up science and technology-based careers.”
Sir Martin Taylor FRS, Chair of the Vision Committee

The committee is reviewing how the UK can create a system which provides all young people with inspirational and relevant science and mathematics education by 2030. It is asking questions about our educational institutions, teaching workforce, curriculum and assessment and accountability mechanisms.

We’d like to hear your views on what the UK’s science and mathematics education system should look like in 15-20 years, and how this can be achieved.

Deltakere søkes til storskala utprøving av virtuell matematikkskole

Senter for IKT i utdanningen starter norsk “skole-MOOC” i matematikk, med fokus både på elever som trenger ekstra støtte og på elever som søker ekstra utfordringer. Målgruppen for det første pilotprosjektet er de elevene som starter 10. trinn høsten 2013 og som utmerker seg ved å være spesielt sterke i matematikk. Dette er spennende!

 

 

Stanfordprofessor om MOOCs og om skolesystemet i USA

Keith Devlin (matematikkprofessor ved Stanford) blogger om sine erfaringer fra å undervise en MOOC i “Introduction to Mathematical Thinking”. Her er det mye interessant å lese om selve MOOC-konseptet (som June Breivik også har skrevet mye om), men enda mer interessant syntes jeg det var å lese om Devlin’s syn på det amerikanske skolesystemet. Her er noen sitater:

First, many forum posters  seem to view education as something done to them, by other people who are in control. This is completely wrong, and is the opposite of what you will find in a good university (and a very small number of excellent K-12 schools).  ”To learn” is an active verb. The focus should be creating an environment where the student can learn, wants to learn, and can obtain the support required to do so. There is no other way, and anyone who claims to do anything more than help you to learn is trying to extract money from you.

Second, there is a common view of education as being primarily about getting grades on tests – generally by the most efficient means (which usually means by-passing real learning). In education, tests are metrics to help the student and the instructor gauge progress. That does not prevent tests being used to assess achievement and provide credentials, but that is something you do after an educational experience is completed. Their use within the learning process is different, and everyone involved in education – students, instructors, parents, bureaucrats, and politicians – needs to be aware of the distinction.

Even worse, is the belief that a test grade of less than 90% is an indication of failure, often compounded by the hopeless misconception that activities like mathematics depend mostly on innate talent, rather than the hours of effort that those of us in the business know is the key. (Check out Carol Dweck’s Mindset research or read Malcolm Gladwell’s book Blink. Better still, read both.)

Videre siterer han fra en student som føler for å gi opp etter å ha fått bare 35% riktig på første prøven, og skriver om denne:

In this case, I looked at other posts from this student and as far as I can tell (this is hard when done remotely over the Internet) she is smart and shows every indication she can do fine in mathematics. In which case, I take her comment as an indication of the total, dismal failure of the education system she has hitherto been subjected to. No first-line education system should ever produce a graduate who feels like that.

Certainly, in learning something new and challenging, getting over 30% in the first test, less than a week after meeting it for the first time, is good. In fact, if you are in a course where you get much more than that so quickly, you are clearly in the wrong course.

Se også resten av bloggposten, for eksemplet Thomas Edison med mere…

Noen høydepunkter fra Kjemikerens utvikling

Akkurat nå tenker jeg mye på hvordan jeg skal legge opp undervisningen neste skoleår. Har nå vært lærer i litt over ett år, og har i stort sett jobbet på en veldig tradisjonell måte: Timene består av teori og eksempler på tavlen, fulgt av egen jobbing, lekse er alltid å bli ferdig med oppgavene på arbeidsplanen. Kapittelprøver på ett eller to kapittel i gangen gjennom hele året, og disse prøvene, sammen med tentamen, bestemmer karakteren til eleven.

Men: Jeg er ikke særlig fornøyd med denne måten å jobbe på, av mange forskjellige grunner. Svake elever kan falle fra uten at jeg merker det før det er for sent. Sterke elever får ikke nok utfordring og blir ikke motiverte. Altfor mange gjør ikke lekser. Vurderingen blir nesten utelukkende summativ, og måler i stort sett elevens evne til å huske og reprodusere oppskrifter. Vi får sjelden til det som Dan Meyer snakker om i sitt TED-foredrag: trening i “patient problemsolving” og matematiske diskusjoner i klasserommet. I 1T har vi også (som alle andre) veldig dårlig tid – kan dette bli litt bedre hvis vi fokuserer på kompetansemål isteden for å blint følge læreboken?

Derfor vil jeg neste år eksperimentere med å gjøre ting på en helt annen måte. Men hvordan? Her har jeg mange tanker og ideer, og har blant annet hentet mye inspirasjon fra Kjemikeren. Samler her, mest for min egen del, linker til en del bloggposter jeg vil gå tilbake til i forbindelse med planlegging innfor neste skoleår.

TED-forelesning: “Tålmodig” problemløsning i klasserommet?

Inspirerende foredrag om hvordan erstatte vanlige tekstoppgaver (med tilrettelagte delmål a, b, c, og d) med realistiske problemløsningsoppgaver, og få hele klassen med i diskusjon rundt disse. Interessant også om problemet med “patient problemsolving” – hvordan dagens unge er “programmert” til å forvente seg å få løsningen på et problem nesten umiddelbart, gjerne (hvis det er snakk om matte) ved en enkel formel.

Mr. Meyer’s utgangspunkt var elever med “Lack of initiative, perseverance and retention; Aversion to word problems; Eagerness for formula”. Rådene han gav var (i sammendrag) “Use multimedia; Encourage student intuition; Ask the shortest question you can; Let students build the problem; Be less helpful”. Men se videoen for å få dette presentert på en mye bedre måte!

Link til Dan Meyers blogg her.

Lektor Lehn: Mindmaps, matematikk S2 og S1

Likte dette, fra websiden til Lektor Lehn: Mindmaps for matematikk S2, Mindmaps for matematikk S1